Å ønske å starte en blogg som omhandler temaer som angår mange av oss som er yrkesaktive...

Jeg har lenge gått og tenkt på å starte en blogg som omhandler det jeg har brent for i mange år. Nemlig løsninger på de utfordringer som omhandler det å få til et harmonisk voksenliv som kombinerer de ulike roller en har, og som ikke skal gjøre en syk av all den dårlige samvittigheten som mange av oss går rundt med store deler av det voksne liv. Når jeg tenker etter har hele mitt voksne liv omhandlet samvittighet i mer el mindre grad. Da av den dårlige sorten. Det å være redd for å ikke strekke til- få tid til alt som en ønsker, samt det en tenker at andre forventer av en. Dette gjorde meg tilslutt syk, noe jeg skal komme tilbake til.

Jeg har studert lenge i kombinasjon med det å få barn tidlig. Jeg har også opplevd arbeidslivet på godt og vondt. Jeg har hatt usikre jobber dvs vikariater, opplevd å søkt på jobber med 100 andre søkere, vært arbeidsledig i 2 perioder samtidig som en skulle klart å takle høye utgifter som eneforsørger sammen med usikkerheten ifht når og om en får seg en ny jobb. Jeg har tenkt masse på hvorvidt jeg har valgt rett utdanning- at jeg heller skulle satset på noe som var tryggere mtp jobb som sykepleier, ingeniør eller lærer. Jeg har hatt en lederjobb som utartet seg til et mareritt fordi jeg kom og "tok" jobben til en som allerede vikarierte i den stillingen, og jeg har opplevd fordommer knyttet til kjønn, alder og utseende. Av menn. Alt i alt er det på bakgrunn av dette at jeg nå føler at jeg har historie og erfaring nok til å starte denne bloggen. En blogg som jeg håper kan være et sted for kunnskaps- og erfaringsdeling, en blogg for refleksjon og ettertanke. Delt av meg og dere. For jeg håper jo å få til en blogg som mange kjenner seg igjen i. En blogg som kan gi inspirasjon og glede. Og kanskje noen råd på veien. Vi er mange i samme båt og forandring begynner jo ofte der. Med gode råd fra mennesker som har opplevd noe av det samme som en selv og som ville løst/ har løst det på en annen måte. Det er jo nettopp det som er det fine med medmennesker. At vi kan lære så mye av hverandre!

Velkommen til min blogg!